Prevensjonsmidler – Zain

Prevensjonsmidler er alle, beskyttende for å unngå graviditet. Noen midler er mer beskyttende enn andre, og dem har forskjellige bivirkninger. Kvinner og menn har forskjellige kjønnsorganer, med andre ord betyr det at de har forskjellige prevensjonsmidler for å beskytte seg. For menn er kondomet det eneste alternativet, mens kvinner har flere valg som blant annet femidom og P-piller. Videre skal jeg gjøre rede for kondomet, femidomet og kobberspiralen.

Mennesker har levd på denne jorden i flere tusener av år og hatt lyst på sex, men ikke vært like lystne på å få barn. I moderne tid har Abort blitt brukt som et prevensjonsmiddel, og det kan ha forskjellige årsaker. Vi har 2 former for abort og det er Spontanabort og naturlig fremprovosert abort. Det som utgjør forskjellen mellom disse er at Spontanabort er når organismen frastøter fosteret og på den måten avbryter svangerskapet. På den andre siden har vi fremprovosert abort der man selv ønsker å slutte svangerskapet ved hjelp av legemidler. Videre i dette innlegget, skal du som leser få ett bredt oversikt over prevensjonsmidler man kan bruke for å unngå å komme til det valget der du føler deg nødt til å ta abort.[1]

«Det finnes mange varianter av prevensjon, og det kan være vanskelig å vite hva som er riktig for deg, og her finner du en oversikt over prevensjonsmidlene i Norge».[2]

• Kondom
• Femidom
• P-piller
• P-ring
• P-stav
• P-plaster
• P-sprøyte
• Hormonspiral
• Kobberspiral
• Nødprevensjon[3]

Kondom

Kondomet er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot både graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner(SOS).[4] Kondomet er også det eldste prevensjonsmiddelet vi kjenner til.[5] 

Det anbefales at kondom derfor bør brukes ved samleie, munnsex og analsex. Hva er det som gjør at kondomet er så beskyttende? Kondomet er beskyttende fordi sædcellene fanges opp før de rekker å trenge inn i kjeden. Man kan oppfatte at kondomet svikter, og dette kan forekomme av mange mulige årsaker. «Hovedgrunnen til at kondomet svikter, er at folk ikke vet hvordan de skal bruke det.»[6]

Tidligere nevnte jeg at man kan oppfatte at kondomet svikter, og ett av grunnene til dette er at den ikke har blitt behandlet på noe godt vis i forkant. Man må nemlig lagre kondomet på riktig måte, og den skal oppbevares på et tørt, kaldt og mørkt sted. Med andre ord betyr det at det ikke er noen lur ide å stappe den i lommeboka eller å ha den i baklomma. Hvis de blir sittet på eller klemt i hjel, duger de som oftest ikke så godt når det først gjelder. NB! Det er veldig viktig at man er oppmerksom på datostemplingen, og man skal ALDRI finne på å bruke et kondom som er utgått på dato. Utgått dato er utgått dato.[7]

Når du har hatt utløsning(sperm) er det viktig at du trekker deg ut med en gang. Du skal være veldig forsiktig med denne prosessen og sørge or at du holder på roten av kondomet mens du gjør dette. Til sist men ikke minst er det viktig at man ALDRI bruker det samme kondomet på nytt.[8]

Det er viktig å tenke på bivirkninger når man velger prevensjon, og dette gjelder også kondomet. Noen kan oppleve å bli sår og rød på penis av å bruke kondom, og det samme kan skje hos partneren din.  Da er det stor sannsynlighet for at man har allergi mot lateksgummi.

Femidom

Femidom er en liten plastpose av uretanplast med en ring i hver ende. Den blir også kalt et «kondom» fordi den virker på en tilnærmet lik måte på kvinner. Den ene enden sitter i den lukkede enden av femidomet, og plasseres inn i skjeden. I den andre enden er det en ring som skal henge utenfor skjedeåpningen og dekke kvinnens ytre kjønnsorganer. Nylig forskning vil ha det til at femidom ved riktig bruk, skal gi like god beskyttelse mot kjønnssykdommer som kondom.

Når det gjelder prevensjon har kvinner mange prevensjonsmidler å ta i bruk, og hvem passer femidomet for?

Ifølge Lommelegen kan femidomet brukes av nesten alle kvinner. Om du er allergisk mot uretanplast eller silikon anbefales det å bruke et annet prevensjonsmiddel.[9]

«Fordel og ulempe ved bruken av femidom:

• Kjønnssykdommer: Seksuelt overførbare sykdommer (SOS) smitter gjennom kontakt mellom kjønnsorganer(slimhinner). Femidomet dekker kvinnens indre og ytre organer, og kan derfor gi god beskyttelse mot SOS. Forskning viser at femidom ikke er gjennomtrengelig for flere sykdomskapende organismer, blant annet for virusinfeksjonen som gir HIV/AIDS.
• Vanskelig å sette inn og ta ut. Særlig før du er blitt vant med femidom kan det være vanskelig og ubehagelig å sette den på plass(vagina). Dette gjelder også etter bruk, når du skal ta den ut.

 

Kobberspiral

Spiraler er laget av plast og settes inn i livmoren av en lege. Det finnes to typer spiral; en som skiller ut kobber og en som skiller ut hormonet gestagen.[10] Kobberspiral er laget av plast og har et belegg med kobber. Spiralen er ca. 3 cm lang og kan vare opptil 5 år.

Som på bildet vist ovenfor kan man se at det er en tynn tråd festet til spiralen slik at den lett kan fjernes. Det er ikke vanlig at partner merker tråden ved samleie, og den kan heller ikke skade kondomet på noe vis.

Det er ingen hormoner i kobberspiralen og derfor vil du ha eggløsning samt vanlig menstruasjon, men det er noe sjans for at denne kan bli mer langvarig og kraftigere. Noen får økte menssmerter.[1]

I hovedsak kan nesten alle kvinner bruke spiral, men livmoren hos unge kvinner kan være litt liten fordi man ikke er fullt utvokst. Det er årsaken til at de fleste unge kvinner forsøker andre prevensjonsmetoder før de velger spiral. Spiral må settes inn av lege, og det kan være noe ubehag i dette. Slik jeg nevnte tidligere, når den først er på plass, kan den fungere i opptil 5 år. Under dette løpet, gir den meget god beskyttelse mot uønsket graviditet.

[1] http://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/kobberspiral/

[1] Trigger 10

[2] https://helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/kondom

[3] https://helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/kondom

[4]

[5] https://www.ung.no/prevensjon/991_Kondomen%3A_fakta.html

[6] http://www.lommelegen.no/artikkel/kondomskolen

[7] http://www.lommelegen.no/artikkel/kondomskolen

[8] http://www.lommelegen.no/artikkel/kondomskolen

[9] http://www.lommelegen.no/artikkel/femidom

[10] Trigger 10, Spiral s. 297

Seksuelt overførbare sykdommer (SOS) – Zain

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om (SOS) Seksuelt overførbare sykdommer. Hva er egentlig (SOS) Seksuelt overførbare sykdommer, og hvilke typer finnes det?

«Seksuelt overførbare sykdommer eller kjønnssykdommer er sykdommer (bakterie- og virusinfeksjoner) som smitter via kjønnsorgan, munn eller endetarm. Visse seksuelt overførbare sykdommer smitter også via blod.»[1]

Mange seksuelt overførbare sykdommer gir lite plager og kan derfor være vanskelige å oppdage. Med andre ord betyr det at det er viktig at mennesker som ikke har beskyttet sex med forskjellige partnere kontrollerer seg jevnlig for seksuelt overførbare sykdommer.

Kondomet er fremdeles det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer.[2]

Bakterieinfeksjon

Bakterieinfeksjon er bakterier som formerer seg. Disse kan ofte behandles med en antibiotikakur, men hva er egentlig en bakterie^?

Bakterier er overalt på jorden. De fleste er harmløse, mens noen få kan ta livet av oss. Noen bakterier lever på Antarktis, og andre bakterier er skapt for å ha det best i tarmene våre. Bakterier er encellede organismer uten cellekjerne, og de er ca. 1-2 mikrometer store. Bakterier er mer forskjellige i egenskaper og arvemateriale enn alle andre skapninger. [3]

Virusinfeksjon

Virus er en «kapsel» med DNA-oppskrift. Når viruset trenger inn i cellen blir den lurt og tror at viruset sitt DNA er den riktige oppskriften for cellen. Derfor vil cellen selv kopiere viruset.

Virus er kaprere av celler og blant menneskets minste fiender, og det er veldig vanskelig å definere virus som levende eller døde. Når virus svever i lufta eller sitter på et dørhåndtak er de uten energi til å bevege seg av egen hjelp. Akkurat i den tilstand er virus omtrent like levende som et stein, og en stein ligger som vanlig dønn stille.

Kommer viruset i kontakt med en passende plante, et dyr, en bakterie eller et menneske, blir dem aktive og kan påføre mye skade.

Når et virus først kommer seg inn i en levende celle kalles dette en virusinfeksjon. Viruset er veldig smått i forhold til den levende cellen, og derfor er ikke informasjonen viruset bærer med seg i stand til å lage kopier. Det sies at det er plass til flere millioner av virus på et knappenålshode.

Størrelsen er varierende og store virus, som for eksempel koppeviruset, kan man så vidt se i et lysmikroskop. 

 

De som er enda mindre der igjen, kan man bare se i et elektronmikroskop. Størrelsen på disse varierer fra ca. 20 til ca. 300 nanometer, som er det samme som 20 til 300 milliondels millimeter.[4] Jeg kan oppsummere med at virusene er ekstremt små, mindre enn det øyet kan oppfatte.

Urinveisinfeksjon 

Urenheter i urinrøret fører til plager i underlivet. Har du noen gang opplevd en brennende svie når du tisser, da er det en sjans for at du har cystitt som med andre ord er blærekatarr, nedre urinveisinfeksjon eller bare urinveisinfeksjon.[5]

Når du har urinveisinfeksjon, har du fått bakterier i urinblæren. Det gir en infeksjon i urinblærens og urinrørets slimhinner. Begge kjønn kan få blærekatarr, men denne er langt sjeldnere for menn.

Vanligvis inneholder urinen ingen bakterier. Noen ganger sprer bakteriene seg fra endetarmen til urinrøret. Herifra kan bakteriene flytte seg opp til urinblæren og forårsake en infeksjon.

Det som er listet nedenfor øker risikoen for cystitt:

• Sex
• Bruk av en vaginal sædcelledrepende krem eller gel
• Diabetes
• Urinkateter, dette røret fører urin ut fra blæren din
• Høy alder
• Overgangsalder
• Graviditet

Så kommer spørsmålet om hvor lenge urinveisinfeksjonen varer. Ifølge Helsenorge kan blærekatarr gå over etter tre dager uten behandling. Forskning viser faktisk til at de fleste kvinner som blir rammet av denne infeksjonen klarer å bekjempe den uten noen form for antibiotikakur. Tar du antibiotika, blir du ofte bedre samme dag eller dagen derpå. Uten behandling av antibiotika øker sannsynligvis sjansen for å få nyrebekkenbetennelse.

Hva er symptomene på at du har urinveisinfeksjon?

De viktigste symptomene på blærekatarr er sviende smerte når du tisser og du er tissetrengt oftere enn normalt. Urinen kan ha en uvanlig farge, lukte vondt og/eller inneholde blod. Du kan ha smerter i magen. Hvis du legger merke til at symptomene er plagsomme eller bare blir verre, bør du kontakte legen med akutt. Legen tar en urinprøve, og ikke som i gamle dager hvor man presset inn en Q-tips i åpningen foran på penishodet.

[1] https://www.vitusapotek.no/seksuelt-overforbare-sykdommer/a/A7074

[2]https://www.vitusapotek.no/seksuelt-overforbare-sykdommer/a/A7074

[3] http://forskning.no/biologi/2011/10/hva-er-en-bakterie

[4] http://forskning.no/sykdommer-virus/2008/02/hva-er-virus

[5] https://helsenorge.no/sykdom/nyrer-og-urinveier/blarekatarr

Prevensjonsmidler – Mia

 

Nå som vi lever i 2017 har vi mange ulike prevensjonsmidler å velge mellom, men det har ikke alltid vært sånn. Før i tiden smurte kvinner olivenolje, ingefær og tobakksaft i vagina, de har drukket avføring, metallholdig vann og mye annet ekkelt i håp om å beskytte seg.[1] Det eneste som viste seg å gi en viss effekt var svamper dyppet i sitronsaft og deretter plassert i skjeden og kondomer av lin som de brukte i det gamle Egypt.[2] I dette bligginnlegget skal jeg snakke om ulike prevensjonsmidler som vi har i dag, jeg skal snakke om fordeler og ulemper med disse prevensjonsmidlene, hvordan man bruker disse prevensjonsmidlene og hvordan de funker.

Oppgaven til prevensjonsmidler er å beskytte mot uønsket graviditet. I følge lommelegen.no finnes det 13 ulike prevensjonsmidler i dag. Disse er P-piller/kombinasjonspiller, p-plaster, p-ring, p-sprøyte, p-stav, hormonspiral, kobberspiral, kondom, minipille, nødprevensjon (angrepille), pessar, gestagenpille og naturmetoder. Sex og samfunn og statens legemiddelverk anbefaler kobberspiral, hormonspiral eller p-stav for best beskyttelse mot graviditet.[3] De anbefaler altså langtidsvirkende prevensjon som har bedre sikkerhet enn p-piller og minipiller.

P-piller er i følge lommelegen.no det mest populære prevensjonsmiddelet i Norge. men ikke det tryggeste.

[1] Trigger 10, s.293

[2] Ibid

[3] http://www.lommelegen.no/artikkel/prevensjon-hva-b%C3%B8r-jeg-velge

 

 

 

Fossile Brensler – Zain

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om Fossile Brensler. Den dag i dag er verden avhengig av elektrisitet, og rundt 65% av verdens strømproduksjon lages ved å forbrenne olje, kull og gass.[1] Disse fossile brenslene er de mest brukte energibærerne i verden.[2] En energibærer er det som frakter energien dit vi trenger den, og derfor er elektrisitet en svært god energibærer.[3] Jeg skal videre skrive om de ulike energibærerne og lenke til et eldre blogginnlegg.

Fossile Brensler har alle en ting til felles, de stammer fra organismer som levde for millioner år siden. Da disse organismene levde, hentet de energi fra sola for å vokse og leve. Denne solenergien var lagret i kjemiske forbindelser i organismene da de døde. Med andre ord, betyr det at når vi brenner olje, kull og gass, bruker vi egentlig oppsamlet solenergi som har vært lagret i flere millioner år. Jeg mener at hver gang vi mennesker reiser med bil, båt eller fly, frigjør vi energien i gammelt sollys, som med andre ord betyr at vi forurenser naturen.

Vi vet at oljen ikke er en fornybar energikilde og at den engang vil ta slutt. Vitenskapen vil ha det til at Olje dannes hele tiden, men at prosessen tar mange titalls millioner år. Med andre ord betyr det at vi vi mennesker er flinkere til å bruke opp den oppsamlede energien før den rekker å lagres på nytt.

Hva er Olje, gass og kull?

Olje er opprinnelig fra dyr og planter som levde og råtnet i havet. Når de levende organismene dør, vil de vanligvis råtne opp, men i enkelte havområder hvor det er lite tilførsel av oksygen, kan større mengder dødt organisk materiale bli bevart i slam og leire. Olje inneholder mer energi enn kull (pr.tonn), fordi det inneholder mer hydrogen. I tillegg inneholder olje små mengder oksygen, nitrogen og svovel. Fra oljefeltene vi kjenner til utvinnes det råolje, og den blir gjort om til forskjellige typer olje som har forskjellig tetthet og svovelinnhold. Eksempler på ulike typer olje er fyringsparafin, lett fyringsolje og tungolje. Olje er lett å transportere å lagre og er derfor en energibærer.

Gass inneholder mer hydrogen enn olje, i tillegg til at det er små forekomster av svovel og tungemetaller i gass. Gassen som kommer fra Nordsjøen kalles rikgass. Rikgassen er en blanding av våtgass og tørrgass. Ifølge energisenteret er tørrgass mer kjent som naturgass og består av 60-95% metan. Vedlagt er en næringfilm om naturgass.

I mange land er kull en viktig energikilde. Den ble dannet fra planterester på land i områder hvor det var enorme skoger for opptil tre millioner år siden. Der hvor vi finner rikelige mengder med kull idag , var det en gang gode vekstforhold for skog i flere tusen år. Ifølge Trigger 10 fikk jorda skog i karbon- og permtiden. For 359-251 millioner år siden begynte nå trærne å spre seg over store deler av landjorda. Det hadde stor betydning for utviklingen av andre former for liv. Sopp, mose og insekter hadde ikke lenger bare bakken å leve på, men hadde nå muligheten til å leve i i trærne.

Olje

Hvordan blir oljen til?

Det er ikke slik at oljen ble til på et bestemt tidspunkt. Olje dannes hele tiden, men denne prosessen kan ta mange titalls millioner år. Som jeg nevnte tidligere stammer oljen opprinnelig fra planter og dyr som lever i havet. Når de levende organismene dør, så vil de vanligvis råtne, men der det ikke er så mye oksygen så blir større mengder av dødt organisk materiale bevart i slam og leire. Oljen er en ikke-fornybar energikilde, og det er fordi vi mennesker er flinkere til å bruke opp denne energibæreren før den rekker å produseres på nytt.

Etter hvert som disse lagene av organisk materiale, slam, sand og leire ble begravd dypere og dypere ned i havbunnen igjennom flere tusen år, så ble det omdannet til leirstein. Leirstein som inneholder organisk materiale kaller vi kildebergart, og i denne begravde kildebergarten så øker temperaturen med rundt 30 grader per kilometer ned i jordskorpa, samtidig som trykket øker. Denne varmen og trykket gjør slik at det oppstår olje og gass i porene innimellom de sammenpressede sand- og leirkornene. Slik du man kan se på bildet under. Olje og gass er lettere enn vann, så etterhvert vil de flyte opp gjennom de vannholdige bergartene som ligger over dem i retning av overflaten.

Olje er ett hydrokarbon som heter oktan. Oktan er et hydrokarbonmolekyl som utgjør hovedbestanddelen i bensin. Den kjemiske formelen for oktan er C₈H_18.

Dette er strukturformelen til Oktan:

Kilder:

[1] Hva er fossile brennstoff? Trigger 10, s. 211

[2]

[3] Det er energibærerne som transporterer energien, Trigger 10, s. 246

– http://eis.no/energikilder/olje/

http://illvit.no/naturen/rastoffer/hva-er-oktan

Karboksyler – Zain

Et stoff som inneholder Karboksylgruppe kaller vi en karboksylsyre, også kjent som  organiske syrer.

En hydroksylgruppe består av et hydrogen og et oksygen.

En karboksylgruppe består av et Karbon, en dobbeltbinding til et Oksygen og en Hydroksylgruppe. Organiske syrer som har en karboksylsyre på seg, kalles for organiske syrer eller karboksylsyrer.

Etansyre – Eddiksyre – CH3COOH

Mursyre – Metansyre – HCOOH

Smørsyre (harskt smør) – C3H7COOH

En organisk syre er et Hydrokarbon hvor ett av karbonatomene har en dobbeltbinding til Oksygen og en enkeltbinding til en OH-gruppe.

Eddiksyre – CH3COOH

I svette er det litt butansyre som er med på å danne svettelukten. Butansyre kalles også for smørsyre og finnes i harskt smør.

Metansyre består av ett karbonatom som har bundet til seg et oksygenatom med en dobbeltbinding, en OH.greuppe og et enslig hydrogenatom. I dagligspråket kalles metansyre for maursyre. Maurene kan skille det ut i sine bitt, men kan også sprute maursyre på inntrengere. Maursyre brukes som konserveringsiddel i solofor, for å hindre at forgresset råtner.

Hva er eddik?

Eddik (etansyre) er det vanligste navnet på etansyre. Etansyre består av to karbonatomer, der det ene er en karboksylgruppe, mens det andre er bundet til tre hydrogenatomer. Eddik er en svak syre som blant annet brukes i mat.

Fettsyrer består av lange Hydrokarbonkjeder med en karboksylgruppe i enden. Derfor er fettsyrene organiske syrer. Hvis vi ser på bindingene mellom karbonatomene, kan vi dele fettsyrene inn i ulike grupper:

Mettede fettsyrer er fettsyrer der alle karbonatomene er bundet til hverandre med enkeltbindinger, slik som alkanene.

Umettede fettsyrer er fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

Er det bare en dobbeltbinding mellom Karbonatomene, sier vi at fettsyren er enumettet.

Hvis det er to eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene, er fettsyren flerumettet.

Forsøk med alkoholer- Mia

20.01.2017

Formålet med dette forsøket var å tenne på alkoholer. Utstyret vi brukte når vi gjennomførte dette forsøket var 5 skåler, 5 forskjellige alkoholer, verneutstyr og fyrstikker. Måten vi gjorde dette på var ved å først ta på frakker og briller, etter det tok vi 5 forskjellige alkoholer oppi hver sin skål og tenne på en etter en. Skålene lå i rekkefølgen metanol-etanol- propanol- butanol – pentanol, altså de lå etter hvor mange karbon alkoholmolekylet har. Resultatet ble forskjellig fra alkohol til alkohol. Det som skjedde med metanol når vi tente på det var at det oppstod en liten blå-orange flamme, etanol ble til en stor lett brent orange flamme, propanol ble en smal, høy og orange flamme, butanol ble en middels stor, orange flamme med bra brennbarhet. Det alkoholet som skillte seg ut mest var pentanol også kalt pentan-1-ol, grunnen til at pentanol skillte seg ut var fordi det ikke brant.

Navn	Kjemisk formel	Farge	Lukt	Brennbarhet
Metanol	CH3OH	Gjennomsiktig	Fiskeolje	Blå-orange, liten flamme
Etanol	C2H5OH	Rød	Neglelakkfjerner	Lett brennbar, orange, stor flamme
Propanol	C3H7OH	Eggehvit	Antibak	Smal, høy, orange flamme
Butanol	C4H9OH	Gjennomsiktig	Antibak	Middels stor, orange flamme Bra brennbarhet
Pentan-1-ol (pentanol)	C5H11OH	Gjennomsiktig	Modeleire	Brenner ikke

Navnsetting av alkoholer

Gjør akkurat som med hydrogenatomer. Altså antall karbon i rekkefølge bestemmer om det skal være met-, et-, prop-, osv. Etter det se om den største bindingen er en enkelbinding (alkan), en dobbeltbinding (alken) eller en trippelbinding (alkyn). Sett da enten -an, -en eller -yn bak.

Kjemisk formel: Når det er snakk om kjemisk formel på alkoholer gjør man akkurat det samme som hydrokarboner pluss at man legger til -OL på slutten.

Metanol

Hvis man erstatter et av hydrogenatomene i metan med en OH-gruppe, får vi metanol. Metanol er en giftig væske og kalles også for tresprit. Metanol er dødelig i større mengder og er svært skadelig for synsnerven. Man kan bli blind selv om man kun drikker små mengder.

Etanol

Det vi omtaler som «alkohol» i dagligtalen er etanol. Etanol er det som gir deg den berusende effekten av øl, sprit og vin. Etanol kan også brukes til andre ting. Det brukes til for eksempel å drepe uønskede bakterier og mikroorganismer (altså desinfisere). Etanol kan også brukes som konserveringsmiddel og løsemiddel, og som drivstoff i bilmotorer.

Organisk kjemi-Mia

Hva er organisk kjemi?

Organisk kjemi handler om karbonforbindelser. Alle forbindelsene i organisk kjemi inneholder karbon. «Tidligere trodde man at noen molekyler bare kunne lages av levende planter og dyr. Læren om disse kjemiske forbindelsene kalte man organisk kjemi»

Karbohydrater – Zain

Karbohydrater er ikke det samme som Hydrokarboner. Hydrokarboner er olje og gass, karbohydrater er sukker(parafin).

Karbohydrater er kroppens raskeste energikilde. Det er også derfor vi ofte har lyst på noe søtt når vi er slitne. Sukker gir oss energi svært raskt.

Strukturformel:

Karbohydrater er satt sammen på en måte som vi kaller «syklomolekyl». Hydrokarboner er karboner satt sammen i rekke/kjede, karbohydrater består av Karbon (C) og et oksygen (O) satt sammen i en ring.

Kjemisk formel:

Antall Karbon først, deretter antall Hydrogen (H) og tilo slutt antall Oksygen (O)

Glukose: C (6) H (12) O(6)

Litt om navn: Et annet navn for sukker er sakkarider. Vi har tre hovedtyper sakkarider, mono, di- og polysakkarider.Monosakkarider: «Mono» betyr en. Et monosakkarid av et av et syklomolekyl. De minste karbohydratene kalles monosakkarider. Det finnes flere typer av monosakkarider, og de fleste har 5 eller 6 C-atomer. De mest kjente monosakkaridene er glukose (druesukker) som du kan se på bildet under, fruktose og galaktose. De har alle den kjemiske formelen C6H12O6

Disakkarider: Et disakkarid består av to  syklomolekyler forbundet med et oksygenatom. Når to monosakkarider slår seg sammen, dannes det vi kaller for et disakkarid. Når vi i dagligtalen snakker om sukker er det egentlig disakkaridet sukrose vi mener. Et sukrosemolekyl består av ett glukose- og ett fruktosemolekyl. Laktose (melkesukker) er et annet disakkarid. Det er satt sammen av ett glukose og ett galaktosemolekyl, og finnes i melkeprodukter.

Polysakkarider: «Poly» betyr flere eller mange. Et polysakkarid er flere syklomolekyler forbundet med flere oksygenatomer. Hvete lagrer stivelse i aksene øverst på stengelen. Vi høster aksene og maler dem til hvetemel.

Strukturformel til et disakkarid:

Om det kjemiske navnet slutter med «-ose» er det mest sannsynlig et Karbohydrat.

Organisk og uorganisk kjemi – Zain

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om organisk og uorganisk kjemi.

Selv om de fleste av molekylene i kroppen vår er vannmolekyler har vi i tillegg milliarder av andre molekyler. De aller fleste av dem har en ting til felles, de inneholder karbonatmer. Livet vårt er avhengig av molekyler som inneholder karbon.

Tidligere trodde man at noen molekyler bare kunne lages av levende planter og dyr. Læren om denne teorien om de kjemiske forbindelsene kalte man organisk kjemi. Det som er felles for forbindelsene i organisk kjemi, er at de inneholder karbon. Karbonforbindelser er svært viktige for alt som lever, men i dag vet vi at molekylene også kan lages i laboratorier og finnes i gjenstander som ikke er levende. De organiske forbindelsene er likevel så viktige at man har valgt å fortsette med å inndele kjemien i organisk og uorganisk kjemi. Litt forenklet kan man da si at organisk kjemi handler om karbonforbindelser, mens uorganisk kjemi er læren om alle de andre forbindelsene som finnes i verden.

Hva gjør karbonatomet så spesielt?

Det som gjør karbonatomet så spesielt er at den har fire elektroner i ytterste skall. Ved å knytte til seg fire elektroner til gjennom kjemiske bindinger, blir det ytre elektronskallet fullt. Slik dannes det et mer stabilt molekyl. Med andre ord betyr dette at karbonatomet har fire mulige punkter for bindinger til andre atomer, og kan derfor binde seg til maksimalt fire andre atomer. Derfor kan atomene danne mange ulike strukturer, og utgjør ofte skjelettet i molekyler. Med et karbonskjelett som utgangspunkt, er mulighetene mange.

Det finnes veldig mange ulike organiske forbindelser

Evnen til å danne bindinger med flere karbonatomer og dessuten mange andre atomer gjør at karbonet kan inngå i en rekke ulike organiske forbindelser. Faktisk finnes det mange flere ulike molekyltyper som inneholder karbon enn det er molekyltyper uten karbon. Allikevel utgjør karbonatomene ikke mer enn omtrent 0,01% av alle atomene på jorda.

Karbonatomer holdes sammen av elektronparbindinger som dannes når to karbonatomer deler ett eller flere elektronpar:

• To atomer er bundet sammen med en enkeltbinding når de deler på et elektronpar.
• To atomer er bundet sammen med en dobbeltbinding når de deler på to elektronpar.
• To atomer er bundet sammen med en trippelbinding når de deler på tre elektronpar.

Hva er en strukturformel?

En kjemisk formel forteller oss hvilke atomer et molekyl består av, og hvor mange atomer det er av hver type. En strukturformel er altså en tegning som viser oss hvordan atomene er koblet til hverandre. Hvis det finnes karbonatomer i disse ledige plassene, kan vi også få karbonforbindelser som er forgreinet.

For å oppsummere vet vi at Organisk kjemi er kjemien som handler om stoffer som inneholder karbon (karbonforbindelser). Elektronparbindinger kan være enkle (alkan) dobbel (alken) eller triple (alkyn) bindinger. Vi har også lært at organiske forbindelser kan være rette kjeder, forgreinede kjeder, ringer eller en blanding av disse.

• Zain

Hydrokarboner – Zain

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hydrokarboner. Hydrokarboner er organiske forbindelser som bare består av hydrogen- og karbonatomer. «Slike forbindelser finner vi enkelte sorter plast, propangass, parafin og skismøring og vaselin.»[1]

«Det er mulig å sette kjemiske navn på de ulike hydrokarbonene bare ved å se på strukturformelen. Den første delen av det kjemiske navnet bestemmes av hvor mange karbonatomer som befinner seg i rekke etter hverandre i molekylet. Det siste delen av navnet sier noe om bindingene i molekylet.»[2]

Navnsetting av hydrokarboner er som følger:

• Tell først antall karbon (C) i rekkefølge

Antall karbonatomer i rekke	Forstavelse
1	Met-
2	Et-
3	Prop-
4	But-
5	Pent-
6	Heks-
7	Hept-
8	Okt-
9	Non-
20	Dek

 

• Deretter ser du etter den største bindingen. Med andre ord betyr det at du skal se etter om det er en enkel elektronparbinding(alkaner), en dobbel elektronparbinding(alkener), eller en trippel elektronparbinding(alkyner).

Kjemisk navn: Propan (3 C i rekke med enkeltbindinger)

Kjemisk formel: C(3) H(8)

Alkaner

Før vi går videre må vi gjøre rede for hva elektronparbindinger er og hvilke elektronparbindinger det er som finnes.

Hva er et mettet hydrokarbon?

Hydrogenatomet har plass til kun ett ekstra elektron i ytterste skall og kan derfor bare binde seg til ett annet atom med elektronparbinding. Karbonatomene har alltid fire armer, og regelmessig er det en arm som går til et karbonatom, mens de resterende blir fylt opp av hydrogenatomer. Når alle de ledige plassene som ikke er fylt med ett karbonatom (C), sier vi at molekylet er et mettet hydrokarbon.[3]

Hva er alkaner?

Alkanene er fellesnavnet for alle de mettede hydrokarbonene (der alle karbonatomer er bundet sammen med enkeltbindinger), men det finnes mange ulike alkaner. Alle alkaner har navn som slutter på -an. Alkaner har tidligere også vært kjent som parafin. Parafin som fås kjøpt i butikken er ingen kjemisk forbindelse, dessuten en blanding av ulike typer alkaner (hydrokarboner). [4]

Hvor finner vi alkaner?

På jorda vår finner det kun ørsmå mengder av det aller enkleste alkanet metan. Denne metanen stammer for det meste vulkaner, sumpområder, og tarmgassen fra drøvtyggere som kuer. Denne finnes også i menneskets tarm.[5]

Hvis du at kuene var noen miljøverstinger?

Når kua fordøyer gress får den hjelp av bakterier til å bryte ned denne maten. Vitenskapen vil ha det til at disse bakteriene samtidig som å fordøye også lager metan i store mengder. Forskning viser at en ku kan rape 500 liter metangass i døgnet. Som du sikkert har skjønt er utslippene så store at de har en påvirkning på klimaet, og metan er en gass som er drivhuseffekten i atmosfæren. Stadig vekk forskes det på fôr som er lettere å fordøye slik at kuene raper mindre, og at det får en mindre virkning på klimaet.

Alkener

Hva er et umettet hydrokarbon?

Tidligere har vi lært at karbonatomet har ledige armer som kan fylles av opptil fire andre atomer. Men det kan også bruke to eller tre av plassene på det samme karbonatomet, og da vil gå over fra å ha en enkelparbinding (alkan), til å enten ha en dobbeltparbinding eller en trippelparbinding (alkyn). Nå som disse armene er fylt opp med enten en dobbeltparbinding eller en trippelparbinding er det lenger ikke mye plass til mange hydrogenatomene som når det bare er enkeltbindinger. Slik definerer vi et umettet hydrokarbon.[6]

Alkenet eten – plantenes aldringshormon

Det enkleste alkenet er eten (også kalt etylen). Eten er den mest produserte organiske forbindelsen i verden og kan danne utgangspunkt for å lage mange andre kjemiske forbindelser, som polyetylen (plast). I naturen fungerer eten som et plantehormon, fordi det stimulerer modning av frukt og felling av blader. Under modningen skiller særlig epler og pærer ut mye eten. Det er derfor det ikke er lurt å la epler eller pærer ligge sammen med bananer, tomater eller annen frukt. Bananene kan da påvirkes av etenet fra eplene og raskere bli overmodne og brune. Etengassen fra et fruktfat vil også påvirke blomster, slik at de avblomstres raskere enn normalt.

 

Alkyner

Alkyner er umettede hydrokarboner med minst en trippelbinding i molekylet. Fordi trippelbindingen lett brytes, reagerer de raskt med andre stoffer. De kjemiske navnene til alkynene slutter alle på -yn. Det enkleste alkynet er er etyn, som består av to hydrogenatomer og to karbonatomer. Etyn kalles også for acetylen og brukes som sveisegass fordi den i blanding med oksygengass brenner med en svært varm flamme (over 3300 grader Celcius).[7]

«Karbidlamper ble tidligere brukt i gruver. De lyser ved at det drypper vann ned på kalsiumkarbidklumper i bunnen av lampen. Da dannes etyngass, som brenner og gir lys.»[8]

 

 

Hvorfor er det vanskelig å løse hydrokarboner i vann?

I Trigger 8 lærte vi at vannmolekylet er en dipol. Det vil si a det har en side som er elektrisk positiv, mens den andre er elektrisk negativ. I Hydrokarbonene trekker karbonatomene og hydrogenatomene omtrent like sterkt på elektronene(PH7), slik at den elektriske ladningen er jevnt fordelt. Derfor er ikke hydrokarbonmolekyler dipoler og ikke vannløselige.[9]

 

Hva er løsemidler?

Løsemidler er flytende væsker som brukes for å løse opp eller fortynne andre stoffer og holde dem i oppløst tilstand. De blir f.eks. brukt til å løse opp flekker på klær eller til å løse opp fargestoffene i maling og lakk. Når vi skal løse opp eller blande ut et stoff, må vi vite hva stoffet består av, for å være vannbasert og oljebasert (av hydrokarboner). Oljebasert maling vil derfor ikke løses i vann, men kan løses av andre hydrokarbonløsninger som f.eks. White spirit. Ioner/salter, sukker og mange andre stoffer er derimot polare og løses best i vann, siden vann i seg selv er en polar forbindelse. Huskeregelen når vi skal løse opp noe, er at «Likt løser likt». Med andre ord betyr det at vannbasert maling løses i vann.[10]

 

Hva bruker vi Hydrokarboner til?

Propan og butan brukes som brennstoff, for eksempel i gassbrennere og gassgriller. Heksan er en av flere komponenter du finner i bensin, men også i skokrem. Polyetylen en type plast, satt sammen av lange kjeder med etylen. I tillegg brukes parafinvoks i både skismøring og stearinlys.[11]

[1] Hydrokarboner, Trigger 10, s. 162.

[2] Faste regler, Trigger 10, s. 163.

[3] Alkaner, Trigger 10, s. 164

[4] Hva er alkaner? Trigger 10, s. 165

[5] Hvor finner vi alkaner? Trigger 10, s. 165

[6] Alkener, Hva er et umettet hydrokarbon? Trigger 10, s. 167

[7] Alkyner, Trigger 10, s. 168

[8] Oppsummering av navnsetting, Trigger 10, s. 170

[9] Hvorfor er det vanskelig å løse hydrokarboner i vann?1|2|q               > Trigger 10, s. 167.

[10] Hva er løsemidler? Trigger 10, s. 171

[11] Hva bruker vi hydrokarboner til? Trigger 10, s. 172

– Zain