Karboksyler – Zain

Et stoff som inneholder Karboksylgruppe kaller vi en karboksylsyre, også kjent som  organiske syrer.

En hydroksylgruppe består av et hydrogen og et oksygen.

En karboksylgruppe består av et Karbon, en dobbeltbinding til et Oksygen og en Hydroksylgruppe. Organiske syrer som har en karboksylsyre på seg, kalles for organiske syrer eller karboksylsyrer.

Etansyre – Eddiksyre – CH3COOH

Mursyre – Metansyre – HCOOH

Smørsyre (harskt smør) – C3H7COOH

En organisk syre er et Hydrokarbon hvor ett av karbonatomene har en dobbeltbinding til Oksygen og en enkeltbinding til en OH-gruppe.

eddiksyre

Eddiksyre – CH3COOH

I svette er det litt butansyre som er med på å danne svettelukten. Butansyre kalles også for smørsyre og finnes i harskt smør.

Metansyre består av ett karbonatom som har bundet til seg et oksygenatom med en dobbeltbinding, en OH.greuppe og et enslig hydrogenatom. I dagligspråket kalles metansyre for maursyre. Maurene kan skille det ut i sine bitt, men kan også sprute maursyre på inntrengere. Maursyre brukes som konserveringsiddel i solofor, for å hindre at forgresset råtner.

Hva er eddik?

Eddik (etansyre) er det vanligste navnet på etansyre. Etansyre består av to karbonatomer, der det ene er en karboksylgruppe, mens det andre er bundet til tre hydrogenatomer. Eddik er en svak syre som blant annet brukes i mat.

Fettsyrer består av lange Hydrokarbonkjeder med en karboksylgruppe i enden. Derfor er fettsyrene organiske syrer. Hvis vi ser på bindingene mellom karbonatomene, kan vi dele fettsyrene inn i ulike grupper:

Mettede fettsyrer er fettsyrer der alle karbonatomene er bundet til hverandre med enkeltbindinger, slik som alkanene.

Umettede fettsyrer er fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

Er det bare en dobbeltbinding mellom Karbonatomene, sier vi at fettsyren er enumettet.

Hvis det er to eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene, er fettsyren flerumettet.

Forsøk med alkoholer- Mia

20.01.2017

Formålet med dette forsøket var å tenne på alkoholer. Utstyret vi brukte når vi gjennomførte dette forsøket var 5 skåler, 5 forskjellige alkoholer, verneutstyr og fyrstikker. Måten vi gjorde dette på var ved å først ta på frakker og briller, etter det tok vi 5 forskjellige alkoholer oppi hver sin skål og tenne på en etter en. Skålene lå i rekkefølgen metanol-etanol- propanol- butanol – pentanol, altså de lå etter hvor mange karbon alkoholmolekylet har. Resultatet ble forskjellig fra alkohol til alkohol. Det som skjedde med metanol når vi tente på det var at det oppstod en liten blå-orange flamme, etanol ble til en stor lett brent orange flamme, propanol ble en smal, høy og orange flamme, butanol ble en middels stor, orange flamme med bra brennbarhet. Det alkoholet som skillte seg ut mest var pentanol også kalt pentan-1-ol, grunnen til at pentanol skillte seg ut var fordi det ikke brant.

Navn  

Kjemisk formel

Farge Lukt Brennbarhet
Metanol CH3OH Gjennomsiktig Fiskeolje Blå-orange, liten flamme
Etanol C2H5OH Rød Neglelakkfjerner Lett brennbar, orange, stor flamme
Propanol C3H7OH Eggehvit Antibak Smal, høy, orange flamme
Butanol C4H9OH Gjennomsiktig Antibak Middels stor, orange flamme

Bra brennbarhet

Pentan-1-ol (pentanol) C5H11OH Gjennomsiktig Modeleire Brenner ikke

Navnsetting av alkoholer

Gjør akkurat som med hydrogenatomer. Altså antall karbon i rekkefølge bestemmer om det skal være met-, et-, prop-, osv. Etter det se om den største bindingen er en enkelbinding (alkan), en dobbeltbinding (alken) eller en trippelbinding (alkyn). Sett da enten -an, -en eller -yn bak.

Kjemisk formel: Når det er snakk om kjemisk formel på alkoholer gjør man akkurat det samme som hydrokarboner pluss at man legger til -OL på slutten.

Metanol

Hvis man erstatter et av hydrogenatomene i metan med en OH-gruppe, får vi metanol. Metanol er en giftig væske og kalles også for tresprit. Metanol er dødelig i større mengder og er svært skadelig for synsnerven. Man kan bli blind selv om man kun drikker små mengder.

Etanol

Det vi omtaler som «alkohol» i dagligtalen er etanol. Etanol er det som gir deg den berusende effekten av øl, sprit og vin. Etanol kan også brukes til andre ting. Det brukes til for eksempel å drepe uønskede bakterier og mikroorganismer (altså desinfisere). Etanol kan også brukes som konserveringsmiddel og løsemiddel, og som drivstoff i bilmotorer.

Karbohydrater – Zain

Karbohydrater er ikke det samme som Hydrokarboner. Hydrokarboner er olje og gass, karbohydrater er sukker(parafin).

Karbohydrater er kroppens raskeste energikilde. Det er også derfor vi ofte har lyst på noe søtt når vi er slitne. Sukker gir oss energi svært raskt.

Strukturformel:

Karbohydrater er satt sammen på en måte som vi kaller «syklomolekyl». Hydrokarboner er karboner satt sammen i rekke/kjede, karbohydrater består av Karbon (C) og et oksygen (O) satt sammen i en ring.

Kjemisk formel:

Antall Karbon først, deretter antall Hydrogen (H) og tilo slutt antall Oksygen (O)

Glukose: C (6) H (12) O(6)

Glukose (Enkel).jpg

glukose-vanskelig

Litt om navn: Et annet navn for sukker er sakkarider. Vi har tre hovedtyper sakkarider, mono, di- og polysakkarider.Monosakkarider: «Mono» betyr en. Et monosakkarid av et av et syklomolekyl. De minste karbohydratene kalles monosakkarider. Det finnes flere typer av monosakkarider, og de fleste har 5 eller 6 C-atomer. De mest kjente monosakkaridene er glukose (druesukker) som du kan se på bildet under, fruktose og galaktose. De har alle den kjemiske formelen C6H12O6

220px-d-glucose-chain-2d-fischer

Disakkarider: Et disakkarid består av to  syklomolekyler forbundet med et oksygenatom. Når to monosakkarider slår seg sammen, dannes det vi kaller for et disakkarid. Når vi i dagligtalen snakker om sukker er det egentlig disakkaridet sukrose vi mener. Et sukrosemolekyl består av ett glukose- og ett fruktosemolekyl. Laktose (melkesukker) er et annet disakkarid. Det er satt sammen av ett glukose og ett galaktosemolekyl, og finnes i melkeprodukter.

disakkarider

Polysakkarider: «Poly» betyr flere eller mange. Et polysakkarid er flere syklomolekyler forbundet med flere oksygenatomer. Hvete lagrer stivelse i aksene øverst på stengelen. Vi høster aksene og maler dem til hvetemel.

polysakkarider

Strukturformel til et disakkarid:

Strukturformelen til et disakkarid.jpg

light-sukker

karbohydrater-sammendrag

Om det kjemiske navnet slutter med «-ose» er det mest sannsynlig et Karbohydrat.

Organisk og uorganisk kjemi – Zain

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om organisk og uorganisk kjemi.

Selv om de fleste av molekylene i kroppen vår er vannmolekyler har vi i tillegg milliarder av andre molekyler. De aller fleste av dem har en ting til felles, de inneholder karbonatmer. Livet vårt er avhengig av molekyler som inneholder karbon.

Tidligere trodde man at noen molekyler bare kunne lages av levende planter og dyr. Læren om denne teorien om de kjemiske forbindelsene kalte man organisk kjemi. Det som er felles for forbindelsene i organisk kjemi, er at de inneholder karbon. Karbonforbindelser er svært viktige for alt som lever, men i dag vet vi at molekylene også kan lages i laboratorier og finnes i gjenstander som ikke er levende. De organiske forbindelsene er likevel så viktige at man har valgt å fortsette med å inndele kjemien i organisk og uorganisk kjemi. Litt forenklet kan man da si at organisk kjemi handler om karbonforbindelser, mens uorganisk kjemi er læren om alle de andre forbindelsene som finnes i verden.

Hva gjør karbonatomet så spesielt?

Det som gjør karbonatomet så spesielt er at den har fire elektroner i ytterste skall. Ved å knytte til seg fire elektroner til gjennom kjemiske bindinger, blir det ytre elektronskallet fullt. Slik dannes det et mer stabilt molekyl. Med andre ord betyr dette at karbonatomet har fire mulige punkter for bindinger til andre atomer, og kan derfor binde seg til maksimalt fire andre atomer. Derfor kan atomene danne mange ulike strukturer, og utgjør ofte skjelettet i molekyler. Med et karbonskjelett som utgangspunkt, er mulighetene mange.

Det finnes veldig mange ulike organiske forbindelser

Evnen til å danne bindinger med flere karbonatomer og dessuten mange andre atomer gjør at karbonet kan inngå i en rekke ulike organiske forbindelser. Faktisk finnes det mange flere ulike molekyltyper som inneholder karbon enn det er molekyltyper uten karbon. Allikevel utgjør karbonatomene ikke mer enn omtrent 0,01% av alle atomene på jorda.

Karbonatomer holdes sammen av elektronparbindinger som dannes når to karbonatomer deler ett eller flere elektronpar:

  • To atomer er bundet sammen med en enkeltbinding når de deler på et elektronpar.
  • To atomer er bundet sammen med en dobbeltbinding når de deler på to elektronpar.
  • To atomer er bundet sammen med en trippelbinding når de deler på tre elektronpar.

Hva er en strukturformel?

En kjemisk formel forteller oss hvilke atomer et molekyl består av, og hvor mange atomer det er av hver type. En strukturformel er altså en tegning som viser oss hvordan atomene er koblet til hverandre. Hvis det finnes karbonatomer i disse ledige plassene, kan vi også få karbonforbindelser som er forgreinet.

For å oppsummere vet vi at Organisk kjemi er kjemien som handler om stoffer som inneholder karbon (karbonforbindelser). Elektronparbindinger kan være enkle (alkan) dobbel (alken) eller triple (alkyn) bindinger. Vi har også lært at organiske forbindelser kan være rette kjeder, forgreinede kjeder, ringer eller en blanding av disse.

  • Zain

Hydrokarboner – Zain

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hydrokarboner. Hydrokarboner er organiske forbindelser som bare består av hydrogen- og karbonatomer. «Slike forbindelser finner vi enkelte sorter plast, propangass, parafin og skismøring og vaselin.»[1]

«Det er mulig å sette kjemiske navn på de ulike hydrokarbonene bare ved å se på strukturformelen. Den første delen av det kjemiske navnet bestemmes av hvor mange karbonatomer som befinner seg i rekke etter hverandre i molekylet. Det siste delen av navnet sier noe om bindingene i molekylet.»[2]

Navnsetting av hydrokarboner er som følger:

  • Tell først antall karbon (C) i rekkefølge
Antall karbonatomer i rekke Forstavelse

 

1 Met-
2 Et-
3 Prop-
4 But-
5 Pent-
6 Heks-
7 Hept-
8 Okt-
9 Non-
20 Dek

 

  • Deretter ser du etter den største bindingen. Med andre ord betyr det at du skal se etter om det er en enkel elektronparbinding(alkaner), en dobbel elektronparbinding(alkener), eller en trippel elektronparbinding(alkyner).

propan

Kjemisk navn: Propan (3 C i rekke med enkeltbindinger)

Kjemisk formel: C(3) H(8)

Alkaner

Før vi går videre må vi gjøre rede for hva elektronparbindinger er og hvilke elektronparbindinger det er som finnes.

Hva er et mettet hydrokarbon?

Hydrogenatomet har plass til kun ett ekstra elektron i ytterste skall og kan derfor bare binde seg til ett annet atom med elektronparbinding. Karbonatomene har alltid fire armer, og regelmessig er det en arm som går til et karbonatom, mens de resterende blir fylt opp av hydrogenatomer. Når alle de ledige plassene som ikke er fylt med ett karbonatom (C), sier vi at molekylet er et mettet hydrokarbon.[3]

Hva er alkaner?

Alkanene er fellesnavnet for alle de mettede hydrokarbonene (der alle karbonatomer er bundet sammen med enkeltbindinger), men det finnes mange ulike alkaner. Alle alkaner har navn som slutter på -an. Alkaner har tidligere også vært kjent som parafin. Parafin som fås kjøpt i butikken er ingen kjemisk forbindelse, dessuten en blanding av ulike typer alkaner (hydrokarboner). [4]

Hvor finner vi alkaner?

På jorda vår finner det kun ørsmå mengder av det aller enkleste alkanet metan. Denne metanen stammer for det meste vulkaner, sumpområder, og tarmgassen fra drøvtyggere som kuer. Denne finnes også i menneskets tarm.[5]

Hvis du at kuene var noen miljøverstinger?

Når kua fordøyer gress får den hjelp av bakterier til å bryte ned denne maten. Vitenskapen vil ha det til at disse bakteriene samtidig som å fordøye også lager metan i store mengder. Forskning viser at en ku kan rape 500 liter metangass i døgnet. Som du sikkert har skjønt er utslippene så store at de har en påvirkning på klimaet, og metan er en gass som er drivhuseffekten i atmosfæren. Stadig vekk forskes det på fôr som er lettere å fordøye slik at kuene raper mindre, og at det får en mindre virkning på klimaet.

Alkener

Hva er et umettet hydrokarbon?

Tidligere har vi lært at karbonatomet har ledige armer som kan fylles av opptil fire andre atomer. Men det kan også bruke to eller tre av plassene på det samme karbonatomet, og da vil gå over fra å ha en enkelparbinding (alkan), til å enten ha en dobbeltparbinding eller en trippelparbinding (alkyn). Nå som disse armene er fylt opp med enten en dobbeltparbinding eller en trippelparbinding er det lenger ikke mye plass til mange hydrogenatomene som når det bare er enkeltbindinger. Slik definerer vi et umettet hydrokarbon.[6]

Alkenet eten – plantenes aldringshormon

Det enkleste alkenet er eten (også kalt etylen). Eten er den mest produserte organiske forbindelsen i verden og kan danne utgangspunkt for å lage mange andre kjemiske forbindelser, som polyetylen (plast). I naturen fungerer eten som et plantehormon, fordi det stimulerer modning av frukt og felling av blader. Under modningen skiller særlig epler og pærer ut mye eten. Det er derfor det ikke er lurt å la epler eller pærer ligge sammen med bananer, tomater eller annen frukt. Bananene kan da påvirkes av etenet fra eplene og raskere bli overmodne og brune. Etengassen fra et fruktfat vil også påvirke blomster, slik at de avblomstres raskere enn normalt.

 

Alkyner

Alkyner er umettede hydrokarboner med minst en trippelbinding i molekylet. Fordi trippelbindingen lett brytes, reagerer de raskt med andre stoffer. De kjemiske navnene til alkynene slutter alle på -yn. Det enkleste alkynet er er etyn, som består av to hydrogenatomer og to karbonatomer. Etyn kalles også for acetylen og brukes som sveisegass fordi den i blanding med oksygengass brenner med en svært varm flamme (over 3300 grader Celcius).[7]

«Karbidlamper ble tidligere brukt i gruver. De lyser ved at det drypper vann ned på kalsiumkarbidklumper i bunnen av lampen. Da dannes etyngass, som brenner og gir lys.»[8]

 

 

Hvorfor er det vanskelig å løse hydrokarboner i vann?

I Trigger 8 lærte vi at vannmolekylet er en dipol. Det vil si a det har en side som er elektrisk positiv, mens den andre er elektrisk negativ. I Hydrokarbonene trekker karbonatomene og hydrogenatomene omtrent like sterkt på elektronene(PH7), slik at den elektriske ladningen er jevnt fordelt. Derfor er ikke hydrokarbonmolekyler dipoler og ikke vannløselige.[9]

 

Hva er løsemidler?

Løsemidler er flytende væsker som brukes for å løse opp eller fortynne andre stoffer og holde dem i oppløst tilstand. De blir f.eks. brukt til å løse opp flekker på klær eller til å løse opp fargestoffene i maling og lakk. Når vi skal løse opp eller blande ut et stoff, må vi vite hva stoffet består av, for å være vannbasert og oljebasert (av hydrokarboner). Oljebasert maling vil derfor ikke løses i vann, men kan løses av andre hydrokarbonløsninger som f.eks. White spirit. Ioner/salter, sukker og mange andre stoffer er derimot polare og løses best i vann, siden vann i seg selv er en polar forbindelse. Huskeregelen når vi skal løse opp noe, er at «Likt løser likt». Med andre ord betyr det at vannbasert maling løses i vann.[10]

 

Hva bruker vi Hydrokarboner til?

Propan og butan brukes som brennstoff, for eksempel i gassbrennere og gassgriller. Heksan er en av flere komponenter du finner i bensin, men også i skokrem. Polyetylen en type plast, satt sammen av lange kjeder med etylen. I tillegg brukes parafinvoks i både skismøring og stearinlys.[11]

[1] Hydrokarboner, Trigger 10, s. 162.

[2] Faste regler, Trigger 10, s. 163.

[3] Alkaner, Trigger 10, s. 164

[4] Hva er alkaner? Trigger 10, s. 165

[5] Hvor finner vi alkaner? Trigger 10, s. 165

[6] Alkener, Hva er et umettet hydrokarbon? Trigger 10, s. 167

[7] Alkyner, Trigger 10, s. 168

[8] Oppsummering av navnsetting, Trigger 10, s. 170

[9] Hvorfor er det vanskelig å løse hydrokarboner i vann?1|2|q               > Trigger 10, s. 167.

[10] Hva er løsemidler? Trigger 10, s. 171

[11] Hva bruker vi hydrokarboner til? Trigger 10, s. 172

– Zain

Forsøk med Alkoholer – Zain

Hypotese

Hva trodde du at resultatet skulle bli?

Før vi gjennomførte dette forøket hadde jeg allerede tanker om at en hypotese var nødvendig. Jeg trodde at det skulle være store forskjeller på brennbarheten og flammene. Jeg trodde at fargen til flammen skulle være ulik, og at man kunne lukte forskjellen på alkoholene i en stor grad.

Formål

Hva var målet med å gjennomføre dette forsøket?

Målet med å gjennomføre dette forsøket var å skille de forskjellige alkoholene. Det innebærer at vi skulle gjøre rede for hvordan de reagerte når de kom i kontakt med brann og lukte forskjellen på dem. Før vi skulle gjennomføre dette forsøket var vi nødt til å ta i bruk noe utstyr, slik at vi skulle verne oss mot skader.

Utstyr

Hva slags utstyr brukte dere?

Det er alltid viktig å verne seg før man skal utføre et forsøk. Utstyret vi brukte var ett laboratoriefrakk og et par vernebriller. Vernebriller er briller som er egnet til å verne deg mot gnist og flammer. Annet utstyr vi brukte var 5 alkoholer og 5 skåler. Vi brukte også fyrstikker for å tenne på alkoholene. Når vi var ferdig med forsøket vasket vi skålene med Zalo, finpusset dem med børster og tørket dem slik at de var klar til bruk for neste gruppe.

forsok-med-alkoholer

Her ligger alle de forskjellige alkoholene. Lengst til høyre har vi Metanol. Nr. 2 fra høyre har vi Etanol. Nr. 3 er Propanol og Nr. 4 er Butanol. Pentanol kom ikke med i dette bildet, men vil være oppført lenger ned i bloggen.

Fremgangsmåte

Hva gjorde dere under forsøket, og hvordan gjorde dere dette?

Det begynte med at vi først noterte fargen og om vi kunne lukte forskjellen på de forskjellige alkoholene.

Navn Kjemisk formel Farge Lukt Brennbarhet

 

Pentanol CH3OH Gjennomsiktig Gjørme Ikke brennbart

 

Etanol C2H5OH

 

Rød/Rosa Vindusspray/ Negl-lakk Flammen sprer seg utover
         
Metanol C3H7OH

 

Blank/Gul Ingenting Gjennomsiktig flamme
Propanol C4H9OH

 

Blank Spylervæske En stor flamme

 

Butanol

 

C5H11OH Blank Ingenting En stor sentrert flamme

 

Da vi skulle gjennomføre forsøket satte vi fyr på de ulike alkoholene, en og en om gangen.

metanol

Som du kan se er denne Metanolen ganske gjennomsiktig. Vitenskapen vil ha det til at om du drikker en liten mengde av denne alkoholen, må du drikke etanol før det rekker å blande seg. Det betyr at du må drikke enda mer sprit. Er du veldig heldig begynner det å mørkne for øynene, og ved verste fall fører den til umiddelbar død. Det er derfor man helst skal unngå å drikke hjemmelagd sprit, eller kjøpe alkoholer som ikke er tilgjengelige på Vinmonopolet.etanol

Etanolen var litt spesiell fordi den hadde en slags rød/rosa farge.

propanol

På dette hildet ser vi en skål hvor vi har en liten mengde av Propanol inni. Propanolen er ganske lik Metanolen, både når det gjelder fargen og flammen.

butanol-og-pentanol

På dette bildet ser du både Butanol og Pentanol. Her er det lett å legge merke til at Butanolen er litt mørkere selv om begge alkoholene er ganske gjennomsiktige. Det er også viktig å gjøre rede for at skålen til høyre er litt mørkere enn skålen til venstre.

Resultat

Hva resulterte forsøket i? Hva fant du ut om de forskjellige alkoholene?

Forsøket resulterte i at jeg lærte om de forskjellige alkoholene. Jeg lærte å se differansen på brennbarheten, utseendet og lukten. Noe av det jeg kom fram til var at noen alkoholer ligna mer på andre, mens i dette forsøket var det en alkohol (Pentanol) som ikke var brennbar. Etter at vi gjennomførte forsøket satt jeg igjen med kunnskap om disse alkoholene og jeg fikk også testa kunnskap når vi måtte gjennom en liten test hvor jeg skulle fortelle hvilken alkohol det var ut ifra flammen, utseendet(fargen), lukten og eventuell brennbarheten.

– Zain

 

 

 

 

Hydrokarboner – Mia

Hydrokarboner er olje og gass. Man kan finne hydrokarboner i enkelte sorter plast, skismøring, parafin, propangass og vaselin.

Navnsetting av hydrokarboner:

1.Tell antall karbon i rekkefølge

  1. Met-
  2. Et-
  3. Prop-
  4. But-
  5.  Pent-
  6. Heks-
  7. Hept-
  8. Okt-
  9. Non-
  10. Dek-

2.Hvor stor er den største bindingen? (Elektronparbindinger)

Enkel – an (alkan)

Dobbel – en (alken)

Trippel – yn (alkyn)

Kjemisk formel

Tell antall karbon(C) og tell deretter antall hydrogen(H).

Eksempler på kjemiske formler og navn på alkaneralkaner

Hydrokarboner: olje og gass

Hydroksyler: alkoholer

Karboksyler: syrer

Karbohydrater: sukker